Photo: Mats Holst

Endelig kommer komponist Jono El Grandes tredje album, Neo Dada, på det velrennomerte selskapet Rune Grammofon.

Jono El Grande er inspirert av Zappa, Magma, Samle Mammas Manna, Beefheart, Residents, Gentle Giant, Univers Zero, Henry Cow, Gong, Stravinsky, Shostakovich, Bartok, Nancarrow og noen til.

Dette kan høres på det komplekse tredjealbumet, Neo Dada, som utgis internasjonalt, mandag 16. mars:

Tre dager etter, torsdag 19. mars, er det releasekonsert i Bærum Kulturhus, med ymse andre godbiter.

Oppsummert blir det altså slik:

1. Bærums Hovedverk, 22 piece jazz orchestra dirigert av Jono El Grande
2. Strykekvartetter til alkoholmingel i foajeen
3. Releasekonsert med Jono El Grande & The Luxury Band

PRIS: 320,- voksen/240,- student, som er det samme som Facebook- Origo- eller UNDERSKOGrabatt (MINUS 90 kr). Print ut denne siden og vis i luken ved uthenting/visning av billett for laveste billettpris.

( Se også Facebook-eventet Jono El Grande – Urfremføring av Bærums Hovedverk )

HVORDAN KOMMER DU HIT?
Toget går fra Oslo S ca. kl 18.21, fra Nationaltheateret 18.25. Det tar et kvarter med tog, og deretter fem minutter gange fra toget til Kulturhuset (over broen ved Rådhuset og Sandvika Storsenter).

Med bil tar du av til Sandvika, inn i tunnelen i høyre fil, hold til høyre når du passerer rundkjøringen inne i tunnelen, videre ut av tunnelen, så til høyre mot Sandvika Storsenter. Ca. 5 meter etter oppkjøringen til senteret svinger du inn til høyre i en garasje, følger veien inne i garasjen til inn under Kommunegården, her er det gratis parkering i to etasjer. Dør opp med trapp og heis til gaten, da er du rett utenfor Kulturhuset.

I den grad Jono El Grande som selvlært, uavhengig komponist tilhører en tradisjon, er det Rock in Opposition (RIO).

OM RIO
I London 12. mars 1978 oppsto bevegelsen Rock In Opposition (RIO), kunngjort gjennom en festival ved samme navn.

RIO var en felleseuropeisk kollektiv, og musikalsk opposisjon mot datidens musikkindustris økende fokus på lett salgbar kommersiell pop og rock. Dette var i en tid da den sagnomsuste avantgarderocken, eller progressive rocken om du vil, ledet an av bl.a. King Crimson og Gentle Giant, var i ferd med å skvises vekk fra de store scenene til fordel for stadig mer stereotypisk dilldallunderholdning.

Band som britiske Henry Cow, svenske Samla Mammas Manna og belgiske Univers Zero var noen av fanebærerne for RIO. I ettertiden har RIO blitt et utbredt sjangerbegrep i internasjonalt undergrunnsmiljø.

RIO-bandenes hovedfokus er komposisjoner for komposisjonenes skyld, med utradisjonelle sammensetninger av instrumenter fra både rocken og den klassiske skole. Et vesentlig punkt som skiller RIO-ensemblene fra moderne kammerorkestre er deres selvutnevnte tilknytning til rockefeltet. Brorparten av utøverne av musikken har profesjonell musikalsk utdannelse, men RIO-bandene definerer seg altså som et alternativ innen rock.

Som mange har fått med seg ligger en vesentlig kilde til Jono El Grandes inspirasjon i Frank Zappa. Nå skal det sies at Frank Zappa var aldri medlem av RIO-bevegelsen, men både musikalsk og visjonært sto han i opposisjon til den kommersielle musikkindustrien. Det samme gjaldt artister som The Residents, Captain Beefheart og tidvis også The Grateful Dead. Ellers er jeg påvirket av Magma, King Crimson og Gentle Giant.

Neo Dada er en utgivelse som både tar tak i og bringer RIO-visjonen videre, og utfordrer lytteren til å redifenere egne sjangerbegreper.